Kjemi på kjøkkenbenken for å løse miljøproblemer: Lesking av brente stillehavsøsters

Kjemi på kjøkkenbenken_ Lesking av østers!
Kjemi på kjøkkenbenken: Lesking av østers!

Å leske vanlig, brent kalk er enkelt: Man heller vann over brent kalkstein/marmor og det syder og koker når vannet reagerer med den brente steinen. Det dannes en pasta, et lim, som kan brukes til mørtel og maling. Dette er tradisjonell lesket kalk, kjent i tusenvis av år og brukt på alle våre gamle steinbygninger. Men å leske brente stillehavsøsters er ikke like enkelt. Bruk av brent og lesket østers og andre skjell er også kjent gjennom store deler av historien, til dels også i Norge. Men hvordan får man det til? Vi måtte ta i bruk kjøkkenbenken som laboratorium for å forstå det hele. Les om hvordan vi jobber med å lage kalk av stillehavsøsters, som er et stort miljøproblem i Norge.

Brenning av østers i Kvernsteinsparken

For et par uker siden fikk vi levert mange hundre kilo med stillehavsøsters plukket på strendene i Vestfold. Her og mange andre steder i Norge er denne invaderende østerstypen et stort miljøproblem. Spise den, brenne skjellene og lage kalk kan være en måte å redusere problemet på. I Kvernsteinsparken hjelper vi med det siste: lage kalk.

Trond Sveen (t.v.) nettopp ankommet med to storsekker østers, i livlig passiar med Atle Ove Martinussen (t.h.) og Torbjørn Løland.
Trond Sveen (t.v.) nettopp ankommet med to storsekker østers, i livlig passiar med Atle Ove Martinussen (t.h.) og Torbjørn Løland.

Så brant vi noen titalls kilo i den vedfyrte, tradisjonelle testovnen vår i Kvernsteinsparken. Men det fungerte dårlig. Skjellene sprakk, «gikk i grus» og tettet ovnen for nødvendig trekk. Dermed fikk vi ikke opp temperaturen til de nødvendige 850-900 grader. Så høyt må vi for å lage brukbar brent kalk fra både østers og vanlig stein.

Brenning i elektrisk ovn

Vi ga oss ikke, vi brant videre. Nå i en elektrisk keramikkovn vi sammen med Torbjørn Løland har stående i verkstedet til Åfjordstein. Ovnen er donert av vår gode keramikervenn Pixie Sowerby. Vi lastet ovnen med 50 liter østers og brant i etapper: Opp til 900, holde i 12 timer. Teste lesking av et par skjell, dårlig resultat. Opp igjen til 900 i 12 timer, samme dårlige resultat. Dermed opp til 1100 i 12 timer, nok en gang elendig resultat.

Torbjørn Løland sorterer skjell til brenning i elektrisk ovn
Torbjørn Løland sorterer skjell til brenning i elektrisk ovn
Ovnen fylt med skjell av stillehavsøsters. En ring av marmor (fra Osterøy) holder dem på plass.
Ovnen fylt med skjell av stillehavsøsters. En ring av marmor (fra Osterøy) holder dem på plass.
Ovnen etter en av flere brenninger: Vi ser at noen skjell har sprukket og blitt til grus.
Ovnen etter en av flere brenninger: Vi ser at noen skjell har sprukket og blitt til grus.

Hva var feil? For vi vet fra litteraturen og flere amerikanske videoer på nettet at det ikke er overvettes vanskelig å leske østers, vel å merke med svært varmt vann. Ingen skjell lar seg leske i kaldt vann, uten at noen helt vet hvorfor. Men hvorfor ville ikke vår stillehavsøsters reagere med varmt vann?

Å knekke koden

Vi har eksperimentert på kjøkkenbenken i dages- og ukesvis. Men vi har alltid bare benyttet noen få skjell som har vært brent på ulike temperaturer, deretter helt over kokende vann. Skjellene ville ikke leske ordentlig. Så har vi regelrett kokt dem i opptil flere timer. Noen ganger klarte vi slik å lage brukbar lesket kalk. Men sånn kan vi jo ikke lage kalk. Det er altfor energikrevende.

Ved ett av eksperimentene benyttet nokså mange skjell, et par titall. Da gikk det faktisk noe bedre.

EUREKA! Hva om vi prøver å leske masse skjell, mange kilo samtidig?

Kode knekt?

Vi rigget oss til med kjøkkenbenken som kjemisk laboratorium: ei svær gryte halvfull med østersskjell brent på 1100 grader (for å være sikker på at de var godt brent), lett varmet opp på komfyren og 3-4 liter vann nær kokepunktet. Vi slo av all varme på komfyren og begynte å helle varmt vann oppi gryta.

Vi helte og vi helte, ingen reaksjon. Men så begynte det å skje ting. De brente skjellene utviklet voldsom varme i kontakt med vann: Lett koking, fosskoking, etterkoking og til slutt: alle brente østersskjell lesket til en fin, hvit pasta. Alt i løpet av 7-10 minutter

Lesking av stillehavsøsters

Hva er forklaringen?

Dette er bare ett vellykket eksperiment. Så vi må teste om det lar seg reprodusere andre steder enn på kjøkkenbenken. Men vi tror vi vet hvorfor vi fikk det til: Det dreier seg om mengde, «kritisk masse». Brente skjell trenger varmt vann for å starte leskingen. Det er trolig fordi de har en helt annen struktur enn solid kalkstein og marmor fra fast fjell.

Og brente skjell trenger høy varme gjennom absolutt hele leskingen. Heller du kokende vann over to-tre skjell så begynner leskingen, men så går temperaturen såpass ned at prosessen opphører. Ikke så hvis du har en stor gryte med hundrevis av brente skjell, mange kilo. Da starter leskingen mange steder samtidig, og varmen som naturlig utvikles, opptil flere hundre grader, fører til en kjedereaksjon. Det leskes stadig mer og mer og mer, og varmen opprettholdes, og det leskes mer.

Minutter senere har du en hel gryte med lesket østerskalk, en ekstremt hvit pasta.

Lesking på gang. Det koker og det syder i mørja av brent stillehavsøsters
Lesking på gang. Det koker og det syder i mørja av brent stillehavsøsters

Kvaliteten på lesket østersskjell

En pasta av brent og lesket østersskjell er litt annerledes enn pasta fra brent kalkstein og marmor. Den er litt «kornet», i motsetning til «kremet». Dette kan ha å gjøre med skjellstrukturen og innhold av organiske komponenter i skjellene. Vi vet ikke helt, få eller ingen har testet dette.

Men mange har brukt  lesket østers til å bygge og restaurere med; over praktisk talt hele verden i gammel tid. De fikk det til. Så nå får vi også ta mål av oss til å lage god mørtel og maling fra lesket stillehavsøsters.

Kanskje litt kjemi på kjøkkenbenken kan bidra til å løse et miljøproblem? Demme opp for tonnevis av invaderende østers som fordriver stedegne arter langs kystene våre?

Tekst, foto og video: Per Storemyr

2 thoughts on “Kjemi på kjøkkenbenken for å løse miljøproblemer: Lesking av brente stillehavsøsters

  1. Terje Berner 21. februar 2019 / 10:41

    Takk for interessant artikkel. De kan jo ikke i gamle dager ha brukt varmt vann, så det må finnes en annen løsning, men hvilke?
    Mvh Terje Berner
    T.Berner & Co as Brinken 55 0654 Oslo
    tel: 911 96 368 e-post: terje@t-berner.no
    org nr: 870 984 952 mva
    > 21. feb. 2019 kl. 08:07 skrev Kvernsteinsparken : > >

  2. kvernsteinsparken 21. februar 2019 / 13:00

    De kan ha lesket varme skjell fra brenning og de kan ha fått start på lesking i en stor dunge med varmt vann som så utvikler så mye varme at de kan ha fortsatt med kaldt. Eller tatt tiden til hjelp?

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.