Brenning av stillehavsøsters i Kvernsteinsparken. Med hjelp av marmor fra Osterøy

Mens det begynte å bli fin glød i østersskjellene i testkalkovnen i Kvernsteinsparken
Mens det begynte å bli fin glød i østersskjellene i testkalkovnen i Kvernsteinsparken

Det er store problemer langs kystene med den invaderende, svartelistede stillehavsøstersen. Å samle den, deretter brenne den til kalk på gammeldags vis og bruke den til restaurering kan være en del av strategien for å holde bestanden nede. Men det er vanskelig å brenne porøse østersskjell på mer enn 850 grader. Når temperaturen går opp, så går skjellene i delvis oppløsning, blir til grus og stenger for trekken i en tradisjonell kalkovn. Og dermed fikk vi bare så vidt nok trekk til å få brent både østers og marmorstein fra Skaftå på Osterøy. Skaftåmarmor fungerte som en rist for skjellene og skal brukes til mørtel og hvitting på Havråtunet. Vi lærte mye. Nå skal det analyseres, og vi skal finne strategier for videre brenninger. Her er full rapport. Les meir

Kalkbrenning i Kvernsteinsparken: Et bidrag til tradisjonshåndverk i Norge

Fin glød i testkalkovnen i Kvernsteinsparken
Fin glød i testkalkovnen i Kvernsteinsparken

Dette gikk fort! Bare 23 timer. Uten forvarming for å drive av fukt. Vi hadde været på vår side, ingen vind, ikke noe regn. Ut kom 100 kilo brent kalk fra Rogaland, Eide på Nordmøre og Hyllestad. Vi har igjen hatt kalkbrennerfest i Kvernsteinsparken, med mange gjester som tok med seg marmor til brenning i den lille kalkovnen. Dette er testovnen vår. Den fungerte utmerket og gir et bidrag til tradisjonshåndverk i Norge. Her er rapport fra brenningen i helga 17-18 november 2018. Les meir

Kalkbrenning i Romania: 2000 år med ubrutte tradisjoner

Foran en brennende ovn, slik det har vært i 2000 år. Fra venstre: Terje, Ghita, Pirvu, ordfører in Podeni, Per, Florescu og Niculae. Foto: Sønnen til Ghita
Foran en brennende ovn, slik det har vært i 2000 år. Fra venstre: Terje, Ghita, Pirvu, ordfører i Podeni, Per, Florescu og Niculae. Foto: Sønnen til Ghita

I Romania foregår det fortsatt småskala kalkbrenning på landsbygda. Her finner vi tradisjoner som er nesten uendret siden romertiden, for 2000 år siden. Med støtte fra Riksantikvaren dro nylig Kvernsteinsparkens Per Storemyr sammen med Terje Berner fra Oslo for å ta tradisjonene i øyesyn. Vi hadde med oss Pirvu Ionica fra den rumenske stiftelsen Sinaptica som guide, tolk og kollega. Målet var å skape en plattform for samarbeid mellom Romania og Norge på kalkbrennefronten. Her følger fotoreportasje om kalkovn og brenning – og om møter med svært gjestfrie folk. Les meir

UNESCO Global Geopark i HAFS? Studietur til Italia og Sveits

Her diskuterer dei godt om ein mogleg UNESCO Global Geopark i HAFS. På ein benk i ein geopark i Italia. Alle ordførarane i HAFS og kultursjefen i Fjaler. Foto: Trude Søilen.
Her diskuterar dei godt om ein mogleg UNESCO Global Geopark i HAFS. På ein benk i ein geopark i Italia. Alle ordførarane i HAFS og kultursjefen i Fjaler. Foto: Trude Søilen.

HAFS Regionråd og arbeidsgruppa for UNESCO Global Geopark i HAFS har vore på studietur. Vi besøkte Sesia Val Grande UNESCO Global Geopark i Nord-Italia og Entlebuch UNESCO Biosfærereservat i Sveits. Målet var å studere korleis parkar er organisert og kva effektar dei har for samfunn og næringsliv. Geoparkar, Biosfærereservatar og Regionalparkar er tre parktypar som alle er basert på den same ideen: Å vere motor for ei positiv, berekraftig samfunnsutvikling. Sånn vil vi ha det i HAFS! Les meir

Historisk eksperiment: Brenning av skjell for å lage kalkmaling

Det gløder fint i kamskjellene under brenningen 9-10 september 2018
Det gløder fint i kamskjellene under brenningen 9-10 september 2018

Dag og natt, 9-10 september 2018 gjorde vi et historisk eksperiment i Kvernsteinsparken. Støttet av Riksantikvaren, brant vi to bøtter kamskjell for å lage kalkmaling. For å gjenskape en stor tradisjon i det nord-atlantiske området, en tradisjon som har røtter i middelalderen og helt tilbake til romertiden. Skjell og skjellsand ble brent for å reise Kinn kirke i middelalderen, men først og fremst ble teknologien brukt for å lage mørtel, puss og maling i Danmark, på De britiske øyer og på øyene i Atlanterhavet, f.eks. på Færøyene, helt opp til våre dager. Teknologien er kjent ellers i verden også. De fleste skjell har tilsvarende kjemi som kalkstein og marmor, de består av kalsiumkarbonat, CaCO3. Et godt brennbart materiale, som gir mørtel og maling så hvit som snø. Men først må man opp i 850 grader! Les meir