Kalknetter 2019 i Kvernsteinsparken. En ny giv for kalk som tradisjonshåndverk i Norge

Sprengfyring på natten for å lage brentkalk! Inger-Marie Aicher Olsrud fra Riksantikvaren er på vakt. Uten samarbeidet med Riksantikvaren hadde det ikke vært mulig å brenne kalk i Hyllestad.
Sprengfyring på natten for å lage brentkalk! Inger-Marie Aicher Olsrud fra Riksantikvaren er på vakt. Uten samarbeidet med Riksantikvaren hadde det ikke vært mulig å brenne kalk i Hyllestad.

Vi brant to tonn Hyllestadkalk i 2,5 døgn. Vi brant skjell av Stillehavsøsters i en ny testovn. Vi laget en steinalderskulptur i kalk. Vi laget flotte farger med stucco lustro. Vi lesket kalk i en historisk «kalkkule». Vi holdt Hyllestadseminar om brenning av tradisjonskalk. Så seilte vi den brente Hyllestadkalken med Bakkejekta til restaureringa av Selja kloster. Sommeren har stått i kalkens tegn. Vi har hatt hele «kalk-Norge» på besøk. Det er en ny giv for tradisjonskalk i Norge. Her er full rapport Les meir

Kjemi på kjøkkenbenken for å løse miljøproblemer: Lesking av brente stillehavsøsters

Kjemi på kjøkkenbenken_ Lesking av østers!
Kjemi på kjøkkenbenken: Lesking av østers!

Å leske vanlig, brent kalk er enkelt: Man heller vann over brent kalkstein/marmor og det syder og koker når vannet reagerer med den brente steinen. Det dannes en pasta, et lim, som kan brukes til mørtel og maling. Dette er tradisjonell lesket kalk, kjent i tusenvis av år og brukt på alle våre gamle steinbygninger. Men å leske brente stillehavsøsters er ikke like enkelt. Bruk av brent og lesket østers og andre skjell er også kjent gjennom store deler av historien, til dels også i Norge. Men hvordan får man det til? Vi måtte ta i bruk kjøkkenbenken som laboratorium for å forstå det hele. Les om hvordan vi jobber sammen med bl.a. Atle Ove Martinussen med å lage kalk av stillehavsøsters, som er et stort miljøproblem i Norge. Les meir

Brenning av stillehavsøsters i Kvernsteinsparken. Med hjelp av marmor fra Osterøy

Mens det begynte å bli fin glød i østersskjellene i testkalkovnen i Kvernsteinsparken
Mens det begynte å bli fin glød i østersskjellene i testkalkovnen i Kvernsteinsparken

Det er store problemer langs kystene med den invaderende, svartelistede stillehavsøstersen. Å samle den, deretter brenne den til kalk på gammeldags vis og bruke den til restaurering kan være en del av strategien for å holde bestanden nede. Men det er vanskelig å brenne porøse østersskjell på mer enn 850 grader. Når temperaturen går opp, så går skjellene i delvis oppløsning, blir til grus og stenger for trekken i en tradisjonell kalkovn. Og dermed fikk vi bare så vidt nok trekk til å få brent både østers og marmorstein fra Skaftå på Osterøy. Skaftåmarmor fungerte som en rist for skjellene og skal brukes til mørtel og hvitting på Havråtunet. Vi lærte mye. Nå skal det analyseres, og vi skal finne strategier for videre brenninger. Her er full rapport. Les meir