Kalkbrenning i Kvernsteinsparken: Et bidrag til tradisjonshåndverk i Norge

Fin glød i testkalkovnen i Kvernsteinsparken
Fin glød i testkalkovnen i Kvernsteinsparken

Dette gikk fort! Bare 23 timer. Uten forvarming for å drive av fukt. Vi hadde været på vår side, ingen vind, ikke noe regn. Ut kom 100 kilo brent kalk fra Rogaland, Eide på Nordmøre og Hyllestad. Vi har igjen hatt kalkbrennerfest i Kvernsteinsparken, med mange gjester som tok med seg marmor til brenning i den lille kalkovnen. Dette er testovnen vår. Den fungerte utmerket og gir et bidrag til tradisjonshåndverk i Norge. Her er rapport fra brenningen i helga 17-18 november 2018.

Testing av ulike marmorer

Bakgrunnen for brenningen i testovnen var at Arkeologisk Museum ved Universitetet i Stavanger ønsket å teste marmor fra Rogaland, for mulig bruk til den pågående restaureringen av Stavanger domkirke. Seks murere og steinhoggere fra museet tok turen; med i bagasjen var bøtter med marmor de har samlet. Så spredde ryktet seg, og inn kom påmeldinger fra Hamar, Ålesund og Bergen. Og naturligvis Hyllestad.

Dermed var det klart for en nasjonal workshop i kalkbrenning, et viktig tradisjonshåndverk, som vi nå gjenoppdager her i landet. Fra Mørekanten (Eide) kom det ytterligere marmor for testing, og ikke minst ble Tore Granmo fra Hamar med; han konstruerte nemlig «innmaten» til testovnen på håndverkseminaret vi arrangerte sommeren 2018. Nå ville han finne ut av hvordan ovnen fungerte.

Storehuset i Kvernsteinsparken var «sentralen» for mat og moro under workshopen
Storehuset i Kvernsteinsparken var «sentralen» for mat og moro under workshopen
Fylling av testovnen lørdag morgen: Fra v. Per Storemyr, Akira Inman (delvis skjult), George Murphy, Tore Granmo og Bent Erik Myrvoll. Foto: Arild Sætre
Fylling av testovnen lørdag morgen: Fra v. Per Storemyr, Akira Inman (delvis skjult), George Murphy, Tore Granmo og Bent Erik Myrvoll. Foto: Arild Sætre

Testovnen er en liten ovn, den tar opp til 150 kilo stein. Designet for nettopp testing. Her kan alle som ønsker å testbrenne sin egen marmor eller kalkstein komme på besøk. Om det fungerer, så kan man vurdere å benytte lignende marmor/kalkstein til større restaureringsprosjekter. Vi har storovnen vår til slike formål, men folk kan jo også brenne selv. I Kvernsteinsparken legger vi til rette for at kalkbrenning som tradisjonshåndverk blir gjenoppdaget og videreført.

Reparasjon av testovnen

I ukene før brenningen reparerte vi testovnen. Den hadde blitt sterkt skadet ved første gangs brenning – av skjell – i september 2018. Mye oppsprekking og store skader på klebersteinen i fyllingskammeret. Vi vet at et lag med leiremørtel kan gjøre underverker, så vi «smørte» en leireblanding over klebersteinene. Den inneholdt leire fra Vårdal i Askvoll, litt lesket kalk og litt sand.

Store skader på klebersteinen i fyllingskammeret etter brenningen av kamskjell i september 2018.
Store skader på klebersteinen i fyllingskammeret etter brenningen av kamskjell i september 2018
Reparasjon av den skadde kalkovnen med leireklining. Senere ble leirekliningen kalket i flere omganger
Reparasjon av den skadde kalkovnen med leireklining. Senere ble leirekliningen kalket i flere omganger

Siden det var en feit leireblanding, så sprakk den litt opp da den tørket. Men vi «trykket» den på plass igjen, og så forsterket vi alt sammen med kalkmaling. Så brant vi litt forsiktig i ovnen for å drive av fukten i mørtelen, og så lot vi det stå til.

Reparasjonene omfattet også videre forsterkning på utsiden av ovnen. I stedet for jernbånd, forsterket vi den med «pilarer» av kleberstein før siste brenning. Nå forsterket vi ytterligere på samme måten, spesielt på fremsiden/fronten av ovnen.

Klargjøring for brenning

Testovnen har ribber i ildfaststein over brennkammeret, som også er konstruert av ildfaststein. Da våre gjester hadde pakket ut alle håndstykker (knyttnevestore biter) av marmor de hadde med seg, så la vi dem lag for lag over ribbene. Vi passet på å dokumentere i skrift og foto hvor de ulike marmorer befant seg i ovnen. For om de kan se veldig ulike ut i naturlig tilstand, så blir de alle nokså hvite når de er brent. Men håndstykkene beholder formen sin under brenning. Så om fargen forandrer seg, så kan man plukke ut ulike brente marmorer ut fra form – om man har et foto å sammenligne med.

Fylling av ovnen med ulike marmorer. I framkant marmor fra Smilla i Hylestad, bak marmor fra Eide på Mørekanten. Grønn stein er olivinstein fra Åheim, brun er devonsk sandstein; begge ble lagt inn for å teste motstand mot varme, slik at vi finner en god ildfaststein for bygging av framtidige kalkovner. Sandsteinen var suverent best!
Fylling av ovnen med ulike marmorer. I framkant marmor fra Smilla i Hyllestad, bak marmor fra Eide på Mørekanten. Grønn stein er olivinstein fra Åheim, brun er devonsk sandstein; begge ble lagt inn for å teste motstand mot varme, slik at vi finner en god ildfaststein for bygging av framtidige kalkovner. Sandsteinen var suverent best!

Klargjøringen av ovnen dreide seg også om senke brannfaren. Vi må ha ovnen under tak, for det regner mye i Hyllestad. Derfor skrudde vi på plass gipsplater under taket i grindahuset der ovnen er plassert. Dette fungerte utmerket. Vi var aldri i nærheten av høye nok temperaturer i taket til å skape brannfare.

Ved

Vi kjører med bjørkeved for tiden. Levert av Vest.Skog og Jan Erik Hatlem. Testovnen er så liten at det holder med 30 cm kubber. Veden ble hogd, kuttet og kløyvd på forsommeren 2018 og er lagret under et godt tak siden den tid (men ikke innendørs).

Vi hadde en svært tørr sommer, så veden fikk tørke godt. Men så kom det en ekstremt fuktig høst. Veden bærer litt preg av dette. Den er god, men ikke helt optimal. Vi hadde et lager med ca. 1 kubikk under tak ved kalkovnen og fikk tilkjørt en storsekk på ca. 1 kubikk rett før brenning. Den stablet vi i timene før brenning.

Denne storsekken brukte vi på brenningen, omtrent det samme som vi brukte ved siste brenning.

Første del av brenningen

Vi startet brenningen klokka 12 lørdag 17. november. Det var godt vær, mildt og fint og ingen vind. Sist gang vi brant fikk vi problemer når sønnavinden gjorde seg gjeldende og «slo ned i ovnen». Da ble det dårlig trekk. Vi måtte trå til med ei vifte for å få trekken opp.

Brenningen er i gang! Mye røyk i starten. Det er fordi fukt drives av marmoren i fyllingskammeret
Brenningen er i gang! Mye røyk i starten. Det er fordi fukt drives av marmoren i fyllingskammeret

Men denne gangen gikk brenningen helt utmerket. Vi hadde som strategi å brenne rolig, spesielt i starten; la veden brenne nesten ut før ny legges på. Den enkle ovnstypen vår, basert på eldgamle forbilder, med åpent brennkammer og åpning i toppen av marmorfyllingen gjør at det ikke er veldig god trekk og dermed kan vi velge mellom to strategier: Enten fyre rolig og la veden brenne ut; eller å fyre hardt og rake ut kull og aske med jevne mellomrom.

Vi har funnet ut at den første strategien gir minst arbeid og høyest effektivitet. Utraking av kull fører til at temperaturen går ned og dermed må vi jobbe hardt en times tid for å få den opp igjen. Vi raket ut kull og aske kun tre ganger gjennom hele brenningen.

Lokk av leiremørtel

I en så liten ovn går temperaturen opp svært raskt. Allerede etter 4 timer slo flammene gjennom ovnen og det var fin glød i kalksteinene rett under toppen. Og allerede etter fem timer var vi oppe i 800 grader i brennkammeret (og dermed trolig litt høyere i de nedre deler av marmorfyllingen). Da la vi på et lokk av leiremørtel på toppen av fyllingskammeret. Det gjorde vi for å «holde på varmen», sikre at også de øvre deler av fyllingen av marmor kunne bli gjennombrent på 850 grader.

Tore Granmo legger på et lokk av kalkforsterket leiremørtel for å «holde på varmen» i ovnen. Dette er en velprøvd metode med mulige aner allerede i romertiden. Papiret brenner opp! Det gjorde også greiner og bregner, som også ble brukt til å legge leiremørtelen på
Tore Granmo legger på et lokk av kalkforsterket leiremørtel for å «holde på varmen» i ovnen. Dette er en velprøvd metode med mulige aner allerede i romertiden. Papiret brenner opp! Det gjorde også greiner og bregner, som også ble brukt til å legge leiremørtelen på

Lokket ble laget av leire fra Vårdal i Askvoll, litt sand og et par biter brent Hyllestadkalk fra tidligere brenninger. Denne mixen ble banket til en deig som så ble lagt over fyllingskammeret, med en smal åpning langs veggene i kammeret, slik at vi sikret trekk.

Det å legge på et lokk av leire er en tradisjon vi kjenner til fra Alpene og deler av det sørlige Europa og vi tror det har sitt opphav i romertiden. Vi har veldig lite arkeologi og tradisjon å støtte oss på i Norge, men noe tilsvarende kan godt ha skjedd også her for mange hundre år siden.

Vår ovn er moderne, men den har likevel alle egenskaper til en veldig gammel ovn. Derfor altså et leirelokk når ovnen virkelig begynner å komme «i fart»: høy temperatur, god trekk, god «during» i ovnen.

Mot de høye temperaturer

Leirelokket førte til at temperaturen midlertidig gikk litt ned. Det er fordi fukt skal brennes av. Men etter en times tid var temperaturen igjen på full fart oppover. Vi målte tempen med et infrarødt termometer, og det har vist seg at det er følsomt og kanskje ikke helt til å stole på nå det er for mye flammer. Ved denne brenningen hadde vi naturlig nok mye flammer i brennkammeret og etter hvert konstante, oransje-røde stikkflammer i det lille mellomrommet mellom ovnsveggene og leirelokket. Vi hadde «på følelsen» at tempen var høyere enn hva vi målte, men dette kan være ønsketenkning(!).

Måling av temperatur med et infrarødt termometer. Det er ikke lett når det er mye flammer! Det gjelder å finne en åpning mot marmorfylling eller ovnsvegg
Måling av temperatur med et infrarødt termometer. Det er ikke lett når det er mye flammer! Det gjelder å finne en åpning mot marmorfylling eller ovnsvegg. Foto: Bent Erik Myrvoll
Temperaturdiagram for brenningen. Rødt er temperaturen på vegg i brennkammeret, oransje er på marmor helt øverst i ovnen, blå og grønn er respektive på ytre vegger i fronten og bak
Temperaturdiagram for brenningen. Rødt er temperaturen på vegg i brennkammeret, oransje er på marmor helt øverst i ovnen, blå og grønn er respektive på ytre vegger i fronten og bak

I følge temperaturloggen lå vi på 850-1000 grader på veggene i brennkammeret fra ca. kl. 19 til vi avsluttet brenningen kl. 11 dagen etter. I den samme perioden var temperaturen på marmorbiter helt øverst i ovnen mellom 700 og 800 grader. Det vil si at størsteparten av de knyttnevestore marmorbitene i ovnen fikk temperaturer på 800-1000 grader i ca. 16 timer.

Testlesking og flammer

Vi testlesket biter fra toppen av ovnen med jevne mellomrom, for å sjekke hvordan brenningen skred fram. Vi tok bitene ut med ildtang der vi kunne komme til og dynket på med vann:

  • 23:30: Knapt noen reaksjon. Marmoren kunne ikke leskes, kun noen millimeter i overflaten.
  • 07:15: Halvbrent stein, en ubrent kjerne igjen.
  • 10:00: Nesten gjennombrent stein, kun en svært liten kjerne.

Dermed var det klart: Ikke nødvendig å kjøre brenningen videre etter kl. 11:00, søndag 18. november.

Uttak av marmor fra toppen for testlesking. Bruk av ildtang
Uttak av marmor fra toppen for testlesking. Bruk av ildtang
Testlesking på morgenkvisten. Det virker bra! Men brennerne er nok litt slitne etter en lang natt… Foto: Bent Erik Myrvoll
Testlesking på morgenkvisten. Det virker bra! Men brennerne er nok litt slitne etter en lang natt… Foto: Bent Erik Myrvoll

Etter mange timer med oransje stikkflammer og god glød i marmoren, hadde vi gjennom store deler av natten gule flammer på toppen av ovnen. I følge tradisjonen vitner dette om at marmoren er i ferd med å bli godt brent. Men vi er ennå for uerfarne til å kunne bekrefte dette. Noen sier at blålige flammer er en indikasjon på at marmorladningen er gjennombrent. Dit kom ikke vi, men kanskje i nærheten av noen gullig-blålig. Endringer i farge på flammene har nok med karbondioksid å gjøre; kanskje er det slik at når det ikke er mer karbondioksid i den brente kalken, så blir flammene blålige?

Uansett: Da vi testlesket enda flere biter på søndag formiddag, så kunne vi bekrefte at ca. 95% av alle stein i ovnen var gjennombrente.

Morgenstund har gull i munn! Fin farge på flammene! Nå har brennerne i bakgrunnen også kommet seg etter nokså lite søvn natten gjennom
Morgenstund har gull i munn! Fin farge på flammene! Nå har brennerne i bakgrunnen også kommet seg etter nokså lite søvn natten gjennom

Uttak og bruk av brentkalk

Det tar ikke lang tid å ta ut stein i en så liten ovn. Vi startet ved 5-tiden søndag ettermiddag etter noen timer med velfortjent søvn. Da var temperaturen sunket til 100-200 grader.

Men det var ikke lett å skille stein fra ulike steder fra hverandre. Fargen på de fleste stein blir nokså lik, ganske hvit, så det var helt nødvendig å benytte fotoene vi hadde tatt ved fylling av ovnen, slik at vi kunne skille steinene på form.

Uttak av stein etter ferdig brenning. Det var fortsatt 100-200 grader i ovnen, så mange stein ble plassert på toppen for nedkjøling før pakking i bøtter
Uttak av stein etter ferdig brenning. Det var fortsatt 100-200 grader i ovnen, så mange stein ble plassert på toppen for nedkjøling før pakking i bøtter

Så gikk de ulike brentkalkene i ulike bøtter, totalt 6-7 bøtter med Eidekalk fra Nord-Møre, Talgje-kalk fra Rogaland og to typer fra Hyllestad (fra Nygård og Smilla). Nå går brentkalkene til testing – til ulike former for lesking og produksjon av mørtel og kalkmaling.

Ovnen har funnet sin likevekt

Den lille testovnen vår er konstruert med ildfast stein (brennkammer), kleberstein (fyllingskammer) og med en «fasade» av vraktegl fra Vårdal teglverk. Alt muret med leiremørtel (leire fra Vårdal).

Som tidligere nevnt sprakk ovnen sterkt opp, og alle kleberstein ble sterkt ødelagte ved den første brenningen i september 2018. Vi reparerte alt sammen med kalkforsterket leiremørtel. Klinte og smurte på i fyllingskammer og hvor vi kom til.

Under den første brenningen for to måneder siden kunne vi høre oppsprekkingen: Knikk, knakk, bump, nesten hvert minutt i mer enn ett døgn. Dette er et resultat av at fukt drives av, at stress løses ut og at mineraler omvandles. Nå var ovnen stille. Det sprakk et par-tre ganger, men vi kunne ikke se sprekker som utvidet seg. Det var ro. Kun fin varmeduring i oven.

Med andre ord: Vår nye leireklining beskyttet en ovn som ved den første brenningen strevde med å finne sin «likevekt». Nå har ovnen funnet likevekten, den er stabil, og er klar for flere brenninger.

Deltakere på brenningen

Fra Arkeologisk Museum, Universitetet i Stavanger

  • Ann Meeks
  • Emma Michel
  • George Murphy
  • Bjørn Idland
  • Akira Inman
  • Lawrence Dennison

Fra Murer Tore Granmo AS, Hamar

  • Tore Granmo

Fra Museumssenteret i Hordaland

  • Arild Sætre

Fra Norsk Håndverksinstitutt Lillehammer/Ålesund

  • Bent Erik Myrvoll

Dessuten kom mange i vår faste, lokale dugnadsgjeng innom for å slå av en prat. Flere var også med på brenningen gjennom store deler av natten. Men denne gangen slapp de dugnad! Bygdefolk kom også innom, slik at det totalt var minst 40 personer som fikk oppleve brenningen.

Stemning i kalkbrennernatten: George Murphy og Tore Granmo. Foto: Bent Erik Myrvoll
Stemning i kalkbrennernatten: George Murphy og Tore Granmo. Foto: Bent Erik Myrvoll

Takk til

Vi vil spesielt takke Oddvin Kverhellen og Anne Berit Garnes for ei fantastisk gropsteik og salat til brennerne på lørdags kveld! Og stor takk til Riksantikvaren v/ Inger-Marie Aicher Olsrud for støtte til kalkovnsprosjektet i Kvernsteinsparken. Prosjektet ligger under Bevaringsprogrammet for ruiner fra middelalderen.

Dessuten takk til Espen Bakketun fra Ytre Sogn avis, som laget en flott reportasje om brenningen, samt til Erik Solheim i avisa Dag og Tid. Vi er takknemlige for reportasje i kvalitetsavisa for kultur i Norge! Det var Gunnhild Systad og Asbjørn Tyssen som formidla kontakt. Og hva skulle vi ha gjort uten Frøydis Akse? Som fikset innkvartering i sin Airbnb for de som ikke overnattet i Kvernsteinsparken.

Og igjen: Tusen takk til dugnadsgjeng og bygdefolk!

Tekst og foto (der ikke annet er nevnt): Per Storemyr

Kalkbrennarreportasje i avisa Dag og Tid, signert Erik Solheim
Kalkbrennerreportasje i avisa Dag og Tid, signert Erik Solheim
Kalkbrennerreportasje i avisa Ytre Sogn, signert Espen Bakketun
Kalkbrennerreportasje i avisa Ytre Sogn, signert Espen Bakketun

Temperaturlogg

Og her er temperaturloggen
Og her er temperaturloggen

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.