Superrask brenning av kalk sammen med ungdommer!

Darius fra Sveits fyrer kalkovnen i Kvernsteinsparken
Darius fra Sveits fyrer kalkovnen i Kvernsteinsparken

Å brenne kalk effektivt med ved i en tradisjonell ovn er avhengig av mange faktorer: Ovnstype, hva slags kalk (marmor, kalkstein, skjell), vedtype, om veden er tørr nok, trekk i ovnen, værlaget under brenningen og mye annet. Den 23. april gjorde vi en kort testbrenning sammen med ungdommer i Kvernsteinsparken. Bare 9 timer. Og vi fant ut hva som gjør en brenning effektiv. For i løpet av disse 9 timene klarte vi å få ¾ av hele ladningen i ovnen gjennombrent. Det er raskt. Vi fant også ut hvordan ungdommen opplever å brenne kalk, et nokså komplekst håndverk.

Testovnen i Kvernsteinsparken

Testovnen i Kvernsteinsparken ble bygd sommeren 2018. Siden den gang har vi brent 5 ganger: Marmor fra flere steder på Vestlandet, kamskjell og stillehavsøsters (se her om alle kalkartiklene våre). Generelt har vi hatt store problemer med brenning av noen typer marmor og skjell, vi har brent opp til 36 timer uten å ha fått det til. Det har bl.a. vært fordi noen marmortyper og spesielt østersskjell smuldrer og blir delvis til «sand» ved høy varme. «Sanden» tetter ovnen og det blir ikke trekk nok til å få opp temperaturen.

Kalkbrenning krever 850 grader eller mer. Først da driver man av karbondioksid i marmor og skjell. Er det en stor stein, så tar det lengre tid å drive av karbondioksid enn om det er en liten stein. Man må få ut all karbondioksid i marmor og skjell for å få brentkalk – som lar seg leske med vann og som kan brukes til mørtel, puss og maling.

Men vi har også hatt suksess. I november 2018 brant vi så det suste. Mange ulike marmortyper som ikke smuldret i varmen. 23 timer – og alt var komplett gjennombrent. Nå gikk det enda raskere!

Testkalkovnen i full fyr 23. april 2019
Testkalkovnen i full fyr 23. april 2019

En demonstrasjonsbrenning for ungdommer

Den 23. april hadde vi bare tenkt å kort demonstrere kalkbrenning for interesserte ungdommer (11-13 år) på besøk fra Sveits. Et viktig formål var også å få erfaring før vi skal brenne med elever i 7. klasse ved Hyllestad skule 23-24 mai.

Vi reparerte ovnen sammen, med leireklining for å beskytte steinene i ovnskonstruksjonen, vi fylte ovnen sammen med litt store biter av Hyllestadmarmor nederst, og mindre og mindre biter oppover. Temperaturen i en tradisjonell ovn avtar jo mot toppen, mindre stein, mindre tid for gjennombrenning. Vi la vekt på å ha bra mellomrom mellom steinene, slik at det skulle bli god trekk. Alt dette gikk gikk veldig bra, ungdommen tok et tak!

Å brenne kalk med ungdommer

Vi startet brenningen kl. 14, mens leirekliningen ennå var helt fersk og fuktig. Så ble ungdommen interesserte i andre ting og foreldrene måtte nok ta over… Men ungdommen kom tilbake med økende varme og flammer i ovnen. Sånn er det med formidling av nokså komplekst tradisjonelt håndverk. Det skal være litt «fyr og flamme». Det skal skje ting!

Og der lærte vi noe viktig for formidlig av slikt håndverk: Man kan ikke forvente at barn og ungdom skal være veldig interesserte i «kjedelig» fyring i time etter time. Det trengs også andre aktiviteter og lek ved siden av.  Med andre ord: Svært korte «brennvakter», kanskje et par timer, naturligvis alltid sammen med voksne. Kalkbrenning er ikke risikofritt og krever kompetanse.

Hyllestadmarmor

Vi brant vår egen Hyllestadmarmor, den som jo blir til litt beige mørtel, puss og maling. Men vi brant ikke helt «fersk» marmor direkte fra steinbruddet. Vi brant stein som hadde vært gjennom vår store brenning i 2017. Den gang klarte vi ikke å få all stein brent. Mange hundre kilo stein fikk ikke de nødvendige 850 grader og kunne ikke brukes til mørtel, puss og maling.

Men slik stein kan brennes på nytt. Det gjorde vi nå. Det vil si at vi brant marmor som fra før av hadde blitt påvirket av varme, kanskje 5-600 grader. Og varmepåvirket stein er litt skjørbrent, litt porøs. Det var sikkert en grunn til at testbrenningen ble så vellykket. For en porøs stein kan nok «gi fra seg» karbondioksid på en litt raskere måte enn en «fersk» stein direkte fra steinbruddet.

Veden og været

Vi hadde litt bjørkeved på lager. Levert av Jan Erik i Vestskog. De siste ukene har det vært så fint vær at veden var god og tørr. Vi målte 10-12% fuktighet med en måler fra Biltema. Det er bra for hvilken som helst ved. Og været var bra, eneste problem var at det faktisk var for bra. For det er jo en viss brannfare når man skal holde en kalkovn gående i mange timer. Men vi har et «lukket» system. En ovn som ikke er i nærheten av brennbart materiale. Alt gikk bra.

Men så var det vinden. Testkalkovnen i Kvernsteinsparken har brennkammeråpning mot nord. Kommer vinden fra nord, så har vi glimrende trekk. Men nå kom brisen fra sørøst, fra helt feil retning. Vi måtte faktisk brenne i motvind inntil kl. 20, da vinden la seg.

Brennforløp

Vi hadde kun tenkt å brenne i et par timer på ettermiddagen som demonstrasjon. Men så gikk temperaturen svært raskt opp og det var grei trekk til tross for motvinden. Så vi bestemte oss for å holde på noen timer til. Kl. 16 kom det stikkflammer gjennom og vi la på et lokk av små marmorplater for å holde på varmen.

Små marmorplater på toppen av ladningen som brennes. De holder på varmen i ovnen. Rundt er det satt opp opp stein som fungerer som en liten "pipe"
Små marmorplater på toppen av ladningen som brennes. De holder på varmen i ovnen. Rundt er det satt opp opp stein som fungerer som en liten «pipe»

Vi benyttet altså ikke som tidligere et lokk av kalkforsterket leiremørtel. Et slikt lokk har en tendens til å sprekke opp og smuldre, spesielt når man skal ta ut stein på toppen for å kontrollere om de er brent. Dermed vil noe materiale rase nedover i ovnen og blir det mye, så kan det hindre trekk.

Som med leirelokk, så er bruk av steinplater på toppen av en kalkovn en tradisjonell metode med lange tradisjoner; vi kjenner til dette fra bl.a. Gotland og Romania.

Rundt kl. 20 var flammene kommet ordentlig gjennom og vi bygde opp med stein rundt toppen for å få litt «pipeeffekt». Dette er en metode vi også tidligere har benyttet med suksess. Det «drar» temperaturen opp i toppen av ovnen.

Så holdt vi på til vi var trøtte og kl. 23 bestemte vi oss for å avslutte. Da hadde vi testlesket stein på toppen, der det nå var mellom 700 og 800 grader. Steinen var ikke «leskbar», men vi skjønte at mye stein nedover i ovnen måtte være bra brent. For vi hadde hatt mer enn 800 grader i ovnskammeret helt siden 17-18-tiden. I vår ovn betyr dette at det er over 900 i de nedre deler av marmorladningen.

Uttak av stein

Det kom likevel som en overraskelse at store deler marmorladningen var gjennombrent. Da vi tok ut steinen to dager etter brenningen testlesket vi etter hvert som vi plukket ut stein. Da kunne vi fastslå at ca. ¾ var godt brent. Det er et svært godt resultat etter bare 9 timer. Tre gode bøtter brentkalk ble det, mer enn nok til å kalke f.eks. et fjøs.

Uttak av stein fra ovnen to dager etter brenningen. Vi testlesket på et brett mens vi tok ut stein. 3/4 av marmoren var gjennombrent
Uttak av stein fra ovnen to dager etter brenningen. Vi testlesket på et brett mens vi tok ut stein. 3/4 av marmoren var gjennombrent

Årsakene til at det gikk så bra kan vi sammenfatte slik: Marmorladningen var løst pakket i ovnen, vi hadde vært påpasselige med å få en jevn størrelsesreduksjon på steinene fra bunn til topp, det oppsto ikke smuldring av stein og vi hadde derfor bra trekk. Den tørre veden hadde sitt å si, og som over nevnt at steinen hadde vært med på en brenning tidligere (men uten å kunne leskes). Også at vi benyttet marmorplater på toppen og ikke leirelokk, samt pipekonstruksjonen vil ha hatt betydning.

Skal vi tippe at hele marmorladningen ville ha blitt gjennombrent om vi hadde holdt på 5-6 timer til? Da er vi oppe i 15 timer. Og det betyr at vi under lignende forhold skal kunne gjøre arbeidet ferdig i løpet av en lang dag. Da slipper vi nattevåk.

Tusen takk til Darius, Alexander, Jutta, Christoph og Franziska som var med på å gjøre brenningen til en suksess! Kalkprosjektet i Kvernsteinsparken er generøst støttet av Riksantikvarens program for bevaring av ruiner fra middelalderen.

Tekst og foto: Per Storemyr

Temperaturdiagram

Temperaturdiagram for kalkbrenningen 23.4.2019
Temperaturdiagram for kalkbrenningen 23.4.2019

Temperaturlogg

Temperaturlogg for kalkbrenningen 23.4.2019
Temperaturlogg for kalkbrenningen 23.4.2019

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.