1000 grader i ovnen. Sterkt etsende brent- og lesket kalk. Er det mulig at unge, viltre skoleelever, 12-13 åringer, selv kan være med å drive fram et såpass vanskelig og farlig tradisjonshåndverk som brenning av kalk på gamlemåten. I en åpen, vedfyrt ovn? Ja, det er mulig, men ikke uten sikkerhetsregler, god veiledning og erfaring hos de ansvarlige voksne. Sammen fikk vi brent 100% av 100 kg lokal Hyllestadmarmor i den lille kalkovnen (testovnen) i Kvernsteinsparken. På rekordtiden 22,5 timer!
Skoleprosjektet i Kvernsteinsparken
Skolebrenninga 23-24 mai 2019 var en del av det sagnomsuste skuleprosjektet i Kvernsteinsparken. Siden høsten 2018 har 7. klasse ved Hyllestad skule hatt praktisk undervisning i håndverk og lokalhistorie en halv dag hver eneste uke i Kvernsteinsparken (se elevenes egen blogg).
Elevene er nå på vårparten blitt en god håndverksgjeng og tross ungdommelig vilterhet, har de fått respekt for materialer, verktøy og håndverksprosesser. Elevene er trente. Det er også de ansvarlige lærerne og personalet i Kvernsteinsparken. Som museumsansatte kan vi en del om historie og håndverk, men det er det svært tette samarbeidet med Hyllestad skule som gjør at vi kan forstå mye mer om formidling til og jobbing sammen med ungdom.
Dessuten har vi fått erfaring i kalkbrenning. Skolebrenninga var den sjette siden høsten 2018, altså nesten en brenning i måneden (med mange forskjellige aktører). Dette er det mest sentrale: Skal en brenne kalk med ungdom, så må en naturligvis selv ha erfaring!
I Asker foregår det også skoleprosjekter med kalk
Kvernsteinsparken er ikke alene om å utføre skoleprosjekter med tradisjonskalk. Men det er nok ingen skoleklasser i Norge som har utført hele prosessen, fra brytning av marmor, via brenning til lesking. I Asker foregår det i regi av Asker Museum og Den kulturelle skolesekken et langvarig skoleprosjekt med tradisjonskalk. Det er fordi Asker og Bærum i gamle dager hadde de største og viktigste kalktradisjonene i Norge. Årsaken er at berggrunnen er rik på kalkstein.
Åttendeklassene i Asker er hvert år på en halv «kalkdag» ved museet. Der lærer de masse om kalk, lesker selv og ikke minst bygger de med egenprodusert mørtel: De bygger en «uendelig» steinmur med fuger av kalkmørtel. Til nå har hele 25 000 (!) elever bygget på muren – som er mer enn 200 meter lang!
Sideaktiviteter og brennvakt
Brenning av kalk tar mye lengre tid en en halv dag i museet. Det tar i vårt tilfelle ca. 24 timer. Brenning kan være vanskelig og farlig. Og spennende. 1000 grader, flammer og røyk. Og kjedelig. Å sitte brennvakt time etter time er ikke noe alle klarer like godt. Legge ved i ovnen, måle temperatur, sjekke om det brenner godt. Og vente.
Derfor er det helt essensielt at en kalkbrenning med ungdom har korte brennvakter og masse sideaktiviteter. Det var lærerne Marion og Øystein som ordnet et flott sideprogram, der elevene fikk utfolde seg, alt fra å sette opp telt for overnattingen Kvernsteinsparken til å bade i en iskald fjord! Elevene vil snart selv fortelle om alt dette på sin egen blogg.
Vi la opp til brennvakter på ca. 1 time, alltid med to ungdommer og minst en ansvarlig voksen. Vi hadde tenkt at ungdommen skulle «gå gjennom natten», men bestemte oss sent på kvelden for at det skulle bli noen timers søvn for alle elevene etter kl. 01:00. De hadde tross alt holdt på med fysisk arbeid og lek i 15-18 timer. Så var det likevel noen morgenfugler som ble med på frokostvaktene…
Forberedelser til brenning
Personalet i Kvernsteinsparken sørget for forberedende arbeider i ukene og dagene før brenning: Reparasjon av den lille ovnen (testovnen) med leireklining og kalkslemming, bestilling av ved, ordning av en passende infrastruktur rundt ovnen. Elevene kunne godt ha deltatt i dette, men de har jo et stramt program på skolen!
Forberedelsene inkluderte også å tenke gjennom HMS (helse, miljø og sikkerhet). Vi laget et eget «datablad» for HMS, der alt fra brannfare til tilgjengelig sikkerhetsutstyr ble listet opp og formidlet til elever og lærere før brenning.
Bryting og opphogging av marmor
Vi anså det som helt sentralt at elevene selv skulle bryte marmoren til brenning. Det var deres egen brenning med egen kalk! Det går ei marmoråre gjennom store deler av Hyllestad kommune. Den finnes bl.a. på Smilla der man brant kalk i stor stil mellom ca. 1890 og 1950. Og marmoråra kommer opp i skogen ved Kvernsteinsparken, bare 100 m bak kalkovnen. Her er et sted hvor det er mulig å bryte. Her har vi «konsesjon» for uttak (fra Opplysningsvesenets fond).
Det dreier seg om en urein marmor med nokså mye jern, noe som bidrar til den karakteristiske beige fargen på Hyllestadkalk. Men marmoren er lett å bryte ut med hakker og spett. Den er forvitret i overflaten, nærmest utviklet som karst.
Ungdommen gikk på med liv og lyst. Det varte ikke lenge før mer enn 100 kg blokk var brutt ut og båret ned til kalkovnen. Her sto andre elever klare med slegger og hammere for å dele blokkene til passende stykker for å legge i ovnen.
Stabling av furuved
Det går med mye ved til en kalkbrenning. Vi har tidligere fyrt med lokal bjørkeved, men denne gangen ville vi forsøke med helt tørr furuved. Vi vet fra andre tradisjons-kalkbrennere i Norge at furu brenner litt bedre enn bjørk og fremfor alt er det mindre arbeid med å fjerne aske og kull gjennom brenningen.
Vi fikk levert to storsekker 30 cm furu med bare 12-14% fuktinnhold av Ørjar Eiken i Fjaler som kom innom på formiddagen. Vi losset veden og så ordnet en gruppe elever stablingen i rekordfart. Snart var alt fint stablet under grindbygget ved ovnen.
Fylling av ovnen med marmor
Fylling av en kalkovn er voksenarbeid. Det er fordi man må være veldig påpasselig med steinstørrelse og «pakningsgrad»: Store steiner nederst, mindre steiner oppover, gode mellomrom mellom steinene for å sikre luftgjennomgang og trekk i ovnen.
Den lille ovnen i Kvernsteinsparken har «ribber» av ildfaststein som man kan legge marmorbitene på. Vi må altså ikke lage et tradisjonelt hvelv av marmor som i gamle dager definerte «taket» på brennkammeret. Ribbene gjør arbeidet mye enklere.
Elevene hjalp veldig godt med sortering og bæring av opphogde marmorstein til ovnen. Og ga gode råd og vink når vi voksne var litt i tvil om hvordan vi skulle legge den ene og andre steinen. Sammen fikk vi lagt inn 100 kg på en grei måte. Men vi pakket kanskje litt for tett. Det skulle vise seg bidra til en del trekkproblemer gjennom brenningen.
Værlaget
Værforholdene er svært viktige for tradisjonell kalkbrenning. Ideelt skal en ha et drag av svak vind rett mot ovnsåpningen. Da blir det best trekk. Men dessverre hadde vi drag fra sør gjennom nesten hele brenningen. Siden ovnen er plassert med åpning mot nord, måtte vi altså brenne i «motvind». Det ga et viktig bidrag til at trekken i ovnen ikke ble optimal. Og det ga seg utslag i nokså mye røyk.
Vi løste etter hvert problemet med en enkel vifte rett foran ovnsåpningen. Vifta er ikke særlig effektiv, men gir et lite bidrag til å motvirke all motvinden. Vi ønsker ikke å bruke sterke vifter eller blåsebelger, da dette ikke har noen tradisjon ved kalkbrenning.
Ellers var været noenlunde bra, en veksling mellom oppholdsvær og lett regn og litt sol nå og da, med grei temperatur på 10-15 grader.
Oppstart med fanfare!
Vi startet brenningen med stor fanfare! Emma og Synne spilte og Taralds elektroniske musikk gjallet gjennom høyttalerne! Det er viktig å markere at brenningen er i gang. Et risikofylt arbeid krever litt ekstra. Slik har det nok alltid vært.
Brennstart kl. 13 med fanfare!
Vi fikk raskt opp temperaturen. Etter 3 timer hadde vi de nødvendige 850 grader nede i ovnen (målt med en infrarød laser-temperaturmåler). Men det tok naturligvis lengre tid å få tempen godt opp på toppen. I 19-20-tida på kvelden var det god glød på toppen, men vi fikk ikke stikkflammer før kl. 20. Det er av erfaring sent i denne ovnen, og det hadde nok å gjøre med nokså dårlig trekk.
Derfor bestemte vi oss for å sette i gang vifta (nevnt over) ca. kl. 20. Det ga ikke umiddelbart noen stor forbedring, men etter et par timer gikk vi mot 900 grader nede i ovnen og mot 700 på toppen. Det viktigste var at ikke flammene nå og da slo ut gjennom ovnsåpningen – vi fikk konsentrert «energien» til å brenne marmoren! Det ga seg bl.a. utslag i at temperaturen gikk litt ned i fronten av ovnen på utsiden (over brennåpningen) og litt opp på baksiden av ovnen på utsiden (se temperaturdiagram og logg til slutt i artikkelen).
Viktig var også at det ble litt mindre røyk ved ilegg av ved. Det typiske ved en kalkbrenning er at det er en god del røyk ved ilegg, som vi gjorde ca. hvert kvarter. Så forsvinner røyken når veden får god glo.
Vi var påpasselige med å legge i veden slik at det ble luft omkring kubbene. Da får vi utnyttet veden optimalt. Vi gjør dette ved å legge veden oppå hverandre på «kryss og tvers» ved hjelp av en enkel spade. Dette er arbeid for erfarne brennere. Det er så varmt foran ovnen, mange hundre grader, at uerfarne lett kan få brannskader om man må «fikle» for mye.
Vi merket oss at furuved er bedre enn bjørkeved. Det blir litt mer røyk, men det blir mye mindre «død» kull og aske. Derfor trengte vi ikke å ta ut kull og aske særlig ofte, kun tre ganger gjennom hele brenningen.
Maling med kalk – og kalksirkelen
Elevenes brennvakter inkluderte overvåkning av ovnen, måling av temperatur hver time, noe ilegg av ved og også slemming med lesket kalk for å «gjøre det fint» på steinmurene omkring ovnen. Den våtleskede kalken hadde vi laget sammen med elevene før brenningen startet. Vi brukte Hyllestadkalk fra tidligere brenninger. Med nødvendig sikkerhetsutstyr gikk slemmingen veldig bra! Dette var et arbeid som fenget de fleste.
Litt vanskeligere var det å ta til seg teoretisk kunnskap etter en hektisk dag full av fysisk aktivitet. Elevene skulle på brennvaktene nemlig lære seg det essensielle i «kalksirkelen»: Å fyre opp marmor eller kalkstein (eller skjell) til de nødvendige 850 grader medfører at man brenner av karbondioksid i steinen. Tilsetter man vann til den brente kalken så syder det og utvikles mye varme, man får lesket kalk. Så herder den leskede kalken ved å ta opp karbondioksid fra luften: Den brente og leskede kalken går «tilbake til» kalkstein.
Natten og morgenen
Mot kl. 23 på kvelden la vi på et «lokk» av små marmorplater på toppen. De er ment å skulle bevare varmen i ovnen. Før den tid hadde vi også bygget en enkel «pipe» av klebersteinsblokker rundt toppen, for å få «dradd» opp varmen.
I ett-tiden på natta hadde vi over 900 grader nede og delvis mot 800 grader oppe. Da slo flammene gjennom som en vulkan! Temperaturen var høy nok til at røykgassene fra veden tok fyr. Så la flammene seg etter hvert som røykgassene minket – og så tok de fyr igjen når vi på nytt la ved i ovnen. Dette er helt typisk ved kalkbrenning.
Flammene kommer gjennom ovnen kl. ett på natta. Musikk: Tarald
Slik gikk natten. Vi kom mot 1000 grader nede i ovnen og på morgenen var det delvis over 850 på toppen. Da vi kl. 9 testlesket en bit fra helt øverst i ovnen kunne vi fastslå at den var nesten gjennombrent. Vi fortsatte brenningen til kl. 11:40 og testlesket igjen. Da var biter fra toppen helt gjennombrent.
På morgenen fikk vi en etterlengtet bris fra nord og det gjorde sitt til at temperaturen på toppen av ovnen fikk en markant økning til 900 grader mot slutten av brenningen. Men vi fikk aldri de blålig-gule flammene på toppen som visstnok skal være karakteristisk for full gjennombrenning. Flammene forble oransje.
Nedkjøling av ovn, uttak og testlesking
Alle var trøtte på fredag formiddag. Vi ryddet opp og gikk hjem. Ovnen fikk kjøle seg selv gjennom helgen. Men på mandag var det igjen full aktivitet. Da tok elevene ut den brente kalken og testlesket stein fra alle «lag» i ovnen. Vi kunne igjen fastslå at absolutt alt var gjennombrent, og det til tross for trekkproblemene som følge av «motvind» og litt for tett pakket ovn.
Trekkproblemene kan også skyldes at noe av steinen smuldret litt under brenningen. Normalt skal marmor «holde på formen» under en brenning, men vi hadde brent forvitret marmor tatt fra overflaten i steinbruddet. Det er nok grunnen til at vi fikk litt oppsmuldring.
På mandag kunne vi også fastslå at noe av steinen øverst i ovnen hadde startet leskeprosessen av seg selv gjennom helgen. Ovnen var tildekket, men luftfuktigheten kommer likevel inn og gjør sitt til at svak lesking kan starte.
Fasit og videreføring
Til tross for problemene med trekk, så var elevene med å gjøre noe vi aldri har klart før: å gjennombrenne absolutt all marmor i den lille ovnen i Kvernsteinsparken, og det på rekordtid. Årsakene ligger nok i at vi benyttet knusktørr furuved og at den svake vifta hjalp til med å motvirke trekkproblemene.
Nå er mer enn 50 kg brentkalk forsvarlig pakket i tette plastbøtter og klare for bruk! Men hvor skal elevene bruke kalken? Vi har flere ideer:
- Kalke et lokalt fjøs. Er det noen i Hyllestad som vil ha en jobb gjort?
- Kalke skolen, der den moderne plastmalingen flasser fælt?
- Starte byggingen av en steinmur med kalkmørtel i Kvernsteinsparken?
- Ta kalken med til Selja kloster, der vi har avtale om bruk av Hyllestadkalk for restaureringen?
Nå må vi drodle litt med elevene, skolen og Hyllestad kommune. Så finner vi ut av det. Og vi skal såvisst satse på skolebrenning med neste års 7. klasse: Tradisjonshåndverk med ungdom i gloheit praksis!
Stor takk…
…til Adrian, Emma, Henrik, Jarle, Jostein, Lance, Linnea, Mailen, Patrycja, Synne, Tarald og Vilde – og til lærerne Marion og Øystein! Per var Kvernsteinsparkens ansvarlige, Franziska og Per Christian stilte opp som brennvakter. Mange av elevenes foreldre, besteforeldre og bygdefolk ellers kom innom for å å slå av en prat og få demonstrasjoner i kalklesking. Spesiell takk til Riksantikvarens program for bevaring av ruiner fra middelalderen som støtter kalkprosjektet i Kvernsteinsparken
Tekst og foto/video: Per Storemyr
Temperaturdiagram
NB! Temperaturer er veiledende. Målinger med et infrarødt lasertermometer er ikke absolutte og kan sprike med mange titalls grader avhengig av bl.a. materialet man måler på, fargen til materialet, gløden i glovarme stein og måleavstanden. Man kan merke seg at målte temperaturer er for lave på toppen av ovnen til å få gjennombrent kalk. Likevel fikk vi brent all kalk. Målingene gir altså kun et generelt bilde av temperaturutviklingen.
Logg
NB! Temperaturer er veiledende. Målinger med et infrarødt lasertermometer er ikke absolutte og kan sprike med mange titalls grader avhengig av bl.a. materialet man måler på, fargen til materialet, gløden i glovarme stein og måleavstanden. Man kan merke seg at målte temperaturer er for lave på toppen av ovnen til å få gjennombrent kalk. Likevel fikk vi brent all kalk. Målingene gir altså kun et generelt bilde av temperaturutviklingen.
